KOLSÅS ROTARY KLUBB – MÅNEDSBREV

Januar 2017

3-min:                         Harald Haug fortalte om familien Kreftings betydning for Tanum kirke. Familien (Johan Krefting) kjøpte Bærums Verk i 1664 og familien eide og drev verket i 100 år. Anna Krefting, alene, drev verket i 60 år, Hun var en betydelig gårdeier på Østlandet. Krefting bidro mye til Tanum kirke, spesielt er mye av det verdifulle inventaret gaver fra Krefting. Til gjengjeld fikk familien gravplass i kirkekjelleren.

Foredrag:                   En reise i Georgia

Foredragsholder:       Per Ivar Gaarder og Jon Ramberg

Resyme:                     Per Ivar og Jon holdt et veldig flott foredrag ledsaget av praktfulle lysbilder fra sin tur i Georgia. Landet ligger med Kaukasusfjellene både til øst og til vest og er et rikt land fra naturens side med stor vinproduksjon. Landet har sitt eget språk og eget alfabet. Det var en del av Russland fra 1801 og var land nr. 2 (etter Armenia) som fikk kristendommen som nasjonal religion i år 337. Georgia er det landet fra gamle Sovjetunionen som har utviklet seg mest i demokratisk retning. Det er sikkert å reise rundt i landet som turist.

 11.01

3-min:             Birgit Næss filosoferte over hva vi mener når vi sier «Godt nytt år» til hverandre. Burde vi spise noe mindre i stedet for å oppsøke treningsstudio rette etter nyttår, burde vi sørge for norsk matproduksjon i stedet for å handle i Sverige? Ønsker vi et digitalt, pengeløst samfunn i 2030 som er en uttalt visjon av Erna Solberg?

 Foredrag:                    Egoforedrag av Paul Kaasa

Resyme:                     Han startet med en vakker sang på sin flotte telemarksdialekt. Han er født på Rjukan og oppvokst på Østbygda i Tinn. Glad i sport, folkemusikk, popmusikk fra 1950/60-tallet og medlem av sangkor. Siv.økonom fra BI i 1971. Jobbet hos Norsk Hydro på Rjukan til han flyttet til Oslo i 1986. Jobbet i gjødseldivisjonen i N.H. til 2004 og ble med over til Yara. Pensjonist i 2008. Han jobbet med etablering av et joint venture selskap på Filipinene i 1998. Dette ble stoppet pga store kulturelle og forretningsmessige forskjeller. Han er gift, to barn på 44 og 47 år og tre barnebarn. Han bor i leilighet over MENY på Vøyenenga.

 17.01

3 min:              Trond Ole Johnsrud snakket om finansiering av landbruket. På 1970-tallet var 14 kuer nok å leve av for en familie. Statlig finansiering ble kanalisert dvs at på flatbygdene fikk man tilskudd til korndyrking, men ikke husdyrhold, mens i resten av landet fikk man tilskudd til husdyrhold, ikke korndyrking. Nå må man minst ha 50-60 kuer for å kunne overleve.

 

Foredrag:                   Raketter og Regnskog. Fra livet på den europeiske rombasen i Fransk Guyana

 

Foredragsholder:       John Harr

 

Resyme:                     John Harr er utdannet på NTNUI og har jobbet for ESA i Toulouse og deretter 6 år på den franske rakettbasen i Fransk Guyana som grenser til Brasil. Rakettbasen ble åpnet i 1964 for å sørge for at Europa også kunne skyte ut bæreraketter for satellitter.

 

Fransk Guyana ligger nær ekvator. Der er jordrotasjonshastigheten høyest (1600 km/time) som adderes til rakettens hastighet relativt jordoverflaten. Det er gunstig. Det er 4 typer raketter: VEGA, SOYUS, ARIANE 5 og ARIANE 6. Rakettene har ulike vekt og drivstoffkapasitet og kan bære satellitter på ca. 1 prosent av rakettens vekt.

Det skytes opp ca. 12 raketter i året. Det er for det meste eiere av telekommunikasjonssatellitter som er kunder.

Rakettenes drivstoff er vanligvis flytende hydrogen og flytende oksygen.

Mange satellitter er geostasjonære, dvs at de befinner seg på samme sted i verdensrommet i forhold til jorden. Satellittene har drivstoff som gjør at de kan forflyttes når de kommer ut av kurs. Satellittenes levetid er ca. 15 år.

 

Harr fortalte både om arbeidet på rombasen (som leder av driftsorganisasjonen med bl.a. ansvar for å stoppe utskytninger dersom noe galt ble oppdaget) og tilværelsen som småbarnsfamilie i et svært eksotisk strøk der turister holder seg unna.

 

 

24.01

 

3-min:                         Thorvald Kolshus snakket om noen utfordringer ifm deling av kirke og stat som skjedde fra årsskiftet

 

Foredrag:                   Antibiotika resistens – en internasjonal trussel

 

Foredragsholder:      Overlege/professor (em) Kjetil K. Melby

 

Resyme:                      Sverige og Norge best stilt mhp antibiotika resistens, mens Italia, Ukraina og Slovakia er de verste landene i Europa. Problemet med resistens er at bakteriene har en fantastisk tilpasningsevne. Det har ikke vært produksjon av penicilin i Norge etter 2013, men det bedrives mye forskning problemområdet.

Problemet ble kjent ca. 1983, men har vært advart mot helt siden start av bruken av penicelin tidlig på 1950 tallet.

Et viktig tiltak er å redusere bruken av antibiotika. Det brukes dobbelt så mye antibiotika pr. person i Frankrike sammenlignet med Norge. Mål å redusere bruken med 20% innen 2020.

 

 31.01

 

3-min:                                     Paul Kaasa ble ryggoperert for nøyaktig 5 år siden. Før operasjonen fikk han beskjed om 6 måneders ventetid, men legen sa at han kunne operere på privat klinikk i løpet av 14 dager. Paul fikk beskjed av klinikken at operasjonen kostet kr. 95.000,-. Paul undersøkte alternativer på nettet og kontaktet Aleris i Bergen som tilbød operasjon i løpet av 14 dager. Paul ble overrasket over å høre at han bare måtte betale egenandelen på

kr. 400,-. Operasjonen ble gjennomført, og Paul har vært god i ryggen etterpå.

 

Foredrag:                   Har Bærum et boligmarked?

 

Foredragsholder:      Søren Pedersen, ABBL

 

Resyme:                      Boligprisene i Bærum er steget med 30% i løpet av de to siste årene. Gjennomsnittlig pris for brukte leiligheter i 2016 var kr. 57.000,-/m2 (BRA). For nye prosjekter er gjennomsnittsprisen kr. 76.000,-/m2 i Bærum og «bare» kr. 58.000,-/m2 i Asker.

Gjennomsnittlig botid er ca. 20 år. Botiden var lavere for noen år siden, så mobiliteten har således blitt redusert!

Det er politisk styrt tomtemangel i kommunen, fordi få områder blir regulert for boligbygging og dermed øker tomteprisene. På Bekkestua er tomteprisen ca. kr. 40.000,-/m2.

Byggekostnadene har steget med ca. 30% på fire år. Produktiviteten i bransjen har sunket. Byggetiden for et prosjekt er nå 16-18 måneder, for 20 år siden 12-14 måneder. Få byggingeniører og mangel på fagarbeidere medfører både lav produktivitet og kvalitetsproblemer.

De høye tomteprisene fører til lav standard på bygg og inventar for å holde leilighetsprisen så lav som mulig. Nye byggeforskrifter medfører også høyere priser.