Norsk folkehjelp er størst i verden på minerydding

Norsk Folkehjelp er verdens største orgnisasjon for rydding av landminer og eksplosiver etter kriger. På Kolsås RKs medlemsmøte 30. april orienterte assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Per Jacob Nergaard, om aktiviteten. Han har ledet Norsk Folkehjelps program for uskadeliggjøring av miner i 20 år og har vært 31 år i Norsk Folkehjelp. Nergaard vokste opp i Narvik. I oppveksten «laget han våpen» av «rester» fra kampene der. Ble instruktør i minelegging på befalsskolen.       

Norsk Folkehjelps minerydding

Norsk Folkehjelp koordinerer 3200 personer over hele verden som nøytraliserer miner/eksplosiver, herav ca 3000 hjemmehørende i de respektive vertsland og ca 200 internasjonale medarbeidere som arbeider for Norsk Folkehjelp. Av de internasjonale medarbeiderne dør gjennom- snittlig en person i året. 

Konsekvensene av landminer er store over en årrekke. Hver time året rundt dør en person av landminer. I 1999 ble bruk av antipersonellminer redusert internasjonalt på grunn av forbud mot slike miner i 1998. I 2008 kom forbud mot klasebomber. 300 mill. klasebomber ble destruert. Russland, Kina og USA har ikke underskrevet på forbudet mot antipersonellminer og klasebomber.  

Utviklingen i bruk av miner

Tyskerne brukte landminer i Finnmark ved retretten fra Østfronten. Etter krigen kom plasten som muliggjorde nedgraving av miner. 40 gram sprengstoff i en mine vil kunne føre til amputasjon under kreet samt syns- og hørselsskader. Mange skader nå pga. miner lagt ut på 1960-70 tallet. Tidligere var det taktisk utlegging av miner i mønster slik at en kunne se et mønster der minene lå (eks. Rommel ved El Alamein i Nord-Afrika). Nå brukes minefelt i ulike situasjoner. For eksempel: 

• En geriljagruppe kan legge miner rundt leirplassen som beskyttelse. Når geriljaen flytter til annet sted kan landsbyboere tråkke på miner.  
• Kontrollen over et område skifter fra gerilja til regjeringshær som igjen vinnes tilbake av gerilja osv. Hver gang etableres nye minefelt.
• • Miner kan kobles mot snubletråder som sprenges i radius på 20 m.  
• • Komplekse miner i bruk i Ukraina. Disse kan «høre» fotavtrykk og sprenges selv om man ikke tråkker på dem.  

Mange miner inneholder ikke metall og kan ikke identifiseres med metalldetektor. Identifisering av miner må ofte skje ved bruk av strikkepinner som føres mot deler av minen som ikke utløser den. Alt annet har blitt prøvd, stort sett uten resultat. Se dog minerydding nedenfor.   

Minerydding

Minerydding innebærer at miner som er identifisert sprenges av personell som går inn etter identifisering, for eksempel ved slutten av dagen.  Mineryddingsmaskiner kan kjøre gjennom minefelt. Når slike maskiner treffer miner vil man kunne lokalisere og avgrense minefelt. Hunder som er trent kan med vest og kamera brukes for nærmere identifisering av miner. Deretter går personell inn og sprenger. 

Udetonerte eksplosiver

Et problem er at fattige leter etter udetonerte eksplosiver for å kunne selge metall til metallhandlere. 

Eksempler på land der miner er brukt  

Rundt Bagdad (krigen i 2003) forskanset irakerne seg med miner/ eksplosiver som måtte fjernes. Samme problemstilling nå i Rafa (Gaza).  I Afghanistan ble miner brukt mot panservogner.  Anslagsvis 75% av krigssonen i Ukraina er minelagt. Norsk Folkehjelp har nå 200 mineryddere i Mykolajev. Jordbruksområder er minelagt og dette  reduserer kornproduksjonen. 

Klasebomber

Klasebomber ble utviklet i den «kalde krigen» som et våpen som kunne brukes for å ramme russiske panservogner som det ble antatt ville kunne angripe over slettelandet i Vest-Tyskland. 

Klasebombene sprer seg over et stort område. Bare noen eksploderer og resten blir liggende udetonert opp til 60-80 år.  USA droppet 250 mill. klasebomber over Laos under Vietnamkrigen. I dag er det 50 mill. udetonerte klasebomber i Laos. Norsk Folkehjelp var i Laos og filmet i forbindelse med TV aksjonen i Norge i 2008. 17. januar mistet 4 barn livet.       

Spørsmål

1. Kan droner benyttes i større grad ? Ja, for kartlegging av miner, men ikke fjerning. 
2. Hvordan rekrutteres lokalt personell ? Det begynte i Kambodsja. Demobilserte soldater fra begge sider ble rekruttert. Det er gunstig da de har lagt ut minene selv, er arbeidsledige uten utdannelse og ytterligere kamphandlinger opphører.  
3. Vil krigssonen i Øst-Ukraina bli ubeboelig ? Området har størst minetetthet i verden. Problemet med miner vil vare i 100 år.  

Tekst: Martin Georg Halvorsen

Per Jacob Nergaard på møtet. Foto: Martin Georg Halvorsen

Foto: Magnar Danielsen

Foto: Magnar Danielsen