Endring av Grunnloven sikrer den dømmende makt mot illiberal politisk innblanding
Stortinget vedtok 21. mai å endre Grunnloven for å sikre domstolenes uavhengighet mot illiberale inngrep slik det har skjedd i blant annet Polen og Ungarn. Lederen for Stortingets konstitusjonelle avdeling, Njål Høstmælingen, orienterte om endringene på Kolsås RKs møte 28. mai. Hovedinnholdet i grunnlovsendringen er:
- Aldergrense for høyesterettsdommere – de skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år. Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.
- Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før var Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå er det slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.
- Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.
- Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske.
- ·Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Før endringen sto det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter grunnlovsendringen.
Høstmælingen understreket at domstolenes uavhengighet fremgikk klart av Grunnloven også før endringen. Det er heller ingenting som har skjedd i Norge som har utfordret den uavhengige dømmende makt. Når endringene nå likevel ble gjort, er det fordi Stortinget mener det som har skjedd blant annet i Polen og Ungarn viser at det er behov for ytterligere og mer spesifikt vern. Grunnlovsendringen ble gjort enstemmig.
På klubbmøtet ble det også rapportert fra peismøtene forrige uke. Mange kreative forslag ble lansert som styret nå vil ta stilling til, eventuelt med hjelp fra en redaksjonskomite.
Kveldens treminutter var ved Tore Nedrebø, som sammenliknet rotasjonsordningen i Rotary med den mye mer radikale rotasjonen av offentlige verv som ble praktisert i det gamle Athen.
Tekst: Tore Nedrebø
Njål Høstmælingen, leder for Stortingets konstitusjonelle avdeling, orienterer. Foto: Tore Nedrebø.
Kveldens treminutter var ved Tore Nedrebø og hadde tittelen "Rotasjon i Rotary versus i det gamle Athen". Foto: Magnar Danielsen.