Donald Trump vinner valget 5. november. Det konkluderte lederen for Republicans Abroad Norway, Austin Rasmussen, da han holdt foredrag for Rotary-klubbene Kolsås, Bærum Vest og Bærums Verk på Skui grendehus 21. oktober. 

Rasmussen er gift med en norsk kvinne, har fire barn, har bodd ti år i Norge og har nylig fått norsk statsborgerskap. Til daglig jobber han i IT-bransjen. Etternavnet skyldes danske aner. Rasmussen har lært seg bra norsk, men valgte likevel å holde foredraget på engelsk. Det hadde han gitt tittelen “Why Norwegians have more in common with Republicans than they think”.  

Rasmussen pekte på fire grunner til det: 

Innvandringsskepsis: Han mente nordmenn er minst like skeptiske til innvandring som amerikanske republikanere. Norge har i praksis blokkert for innvandring på annet grunnlag enn familiegjenforening, for å ta mot flyktninger og for å få spesialisert arbeidskraft. Dersom Trump igjen blir president, vil han stramme inn, men likevel holde amerikansk innvandringspolitikk mer liberal enn den norske.  

Restriksjoner på abort: Norge har, som de fleste andre europeiske land, ganske restriktive grenser for hvor langt inn i svangerskapet abort kan skje. I Norge er det i dag 12 uker, under spesielle omstendigheter 16 uker. Rasmussen påstod at i USA hadde det ikke vært noen føderale regler for når svangerskapet kunne avsluttes før høyesterett i juni 2022 opphevet en tidligere kjennelse (Roe v. Wade) som garanterte fri abort i hele landet. Delstaten med den laveste grensen hadde hatt 22 uker, i andre kunne abort skje helt fram til fødsel, ifølge Rasmussen. Opphevingen av Roe v. Wade medførte bare at abortbestemmelser nå er helt overlatt delstatene, noe som er helt i tråd med tiende grunnlovstillegg (Tenth Amendment).   

Nasjonal suverenitet: Det tiende grunnlovstillegget garanterer at alle fullmakter som grunnloven ikke eksplisitt gir føderale myndigheten eller enkeltborgere tilligger delstatene. Dette mente Rasmussen er helt i norsk ånd. Han viste til at et flertall i Norge to ganger har avvist EU-medlemskap. At EU-lovgivning likevel stadig innføres i Norge på grunnlag av EØS-avtalen mente han er udemokratisk.  

Skepsis til byråkrati og en voksende stat: Dette mente Rasmussen nordmenn også har felles med de amerikanske republikanerne. Det offentlige er Norges største arbeidsgiver, og staten og byråkratiet vokser seg stadig større. Det er ikke bærekraftig. 

Rasmussen pekte dessuten på seks grunner til at så mange støtter Trump i USA: 

Deregulering: Amerikanerne ønsker å få det offentlige ut av livene sine. Trump hadde i sin periode som president (2016-2020) konsekvent gjennomført at for hver nye offentlige regulering skulle det avskaffes to gamle. Nå har han lovet at ti eksisterende reguleringer skal oppheves for hver nye. Dette har han mulighet til å gjennomføre som president uten å spørre noen. 

Energi: Trump vil fortsette å utnytte amerikanske energikilder som petroleum og andre naturressurser. Det vil blant annet medføre lave bensinpriser, noe som er populært. 

Skattekutt: Alle amerikanere fikk kutt i skatten med Trump som president, og det vil de også få om han gjenvelges. 

Små og mellomstore bedrifter: Disse og “fagforeningene” støtter Trump fordi han gjør livet lettere for de som vil starte bedrifter.  

Levekostnader: Folk flest vet at prisene var lavere under Trump, spesielt på matvarer. Forventninger om lavere levekostnader vil i seg selv vil være nok til at mange stemmer på han.  

Opprør mot “establishment”. Svært mange amerikanere mener demokratene representerer status quo og det herskende “establishment”. Det er disse som blant annet har trukket USA med i mange unødvendige kriger, og som dessuten ville beholde Biden som president selv om han åpenbart er i ferd med å bli dement. Trump er populær fordi han utfordrer den etablerte makten. Harris er ikke populær, og hennes kampanje er et “korthus”. 

Rasmussen pekte avslutningsvis på at Trump nå leder i så godt som alle “vippestater”. Selv om han ikke pleide å gjette valgresultatet, følte han seg nå så sikker at han slo fast at Trump vil bli USAs neste president. 

I spørsmålsrunden ble Rasmussen blant annet utfordret til å gi sitt syn på opprøret på Capitol Hill 6. februar 2021. Han ville ikke kalle dette et opprør (“insurrection”), men mente likevel at det var riktig at de ansvarlige ble tiltalt. Når det gjaldt Trumps famøse telefonsamtale med Georgias øverste embetsmann Brad Raffensberger 2. januar 2021, der han bad ham finne 11 780 ekstra stemmer til seg, parerte Rasmussen med å si at han hadde hørt president Biden holde en langt verre telefonsamtale med Ukrainas president Zelenskyj om å hjelpe Bidens sønn Hunter. Rasmussen mente det hadde skjedd omfattende valgfusk i 2020. Som liberalist var han likevel skeptisk til Trumps intensjon om å innføre toll på alle importvarer til USA. Det ville føre til økte priser, mente han. 

Kveldens treminutter var ved Aage Vernegg, som filosoferte over Øystein Sundes kjente sang “Kjekt å ha”. Aage hadde nylig hatt en gjennomgang av alle ting som han en gang hadde ment var kjekt å ha, og stort sett konkludert at det var de fortsatt.  

Tekst og foto: Tore Nedrebø (som ikke har faktasjekket Rasmussens påstander).

Aage Vernegg holdt treminutter om alt som er "kjekt å ha".