"Ufattelig komplisert" å skaffe nok energi og nå klimamålene

Det er «ufattelig komplisert» både å skaffe nok energi og å nå klimamålene. Det framholdt samfunnsøkonom Kjell Roland på møtet i Rotarys Yrkesforum i Sandvika 19. november. Der innledet også Frank J. Berg, eier og styreleder i CCPartner AS, og Joachim Seehusen, tidligere fagredaktør i Teknisk Ukeblad.

Roland minnet om at klimamålene er politisk vedtatt og nå er overordnet det meste annet. Energipolitikken er i praksis blitt det viktigste virkemiddelet for å nå dem. Klimamålene var også en sentral premiss for energikommisjonen, et offentlig utvalg nedsatt av Olje- og energidepartementet i 2022 som leverte sin utredning 1. februar 2023. Ifølge Roland, som hadde vært medlem av kommisjonen, var konklusjonen å «gjøre mer av alt». For både å skaffe nok energi og nå klimamålene må alle aktuelle former for energikilder bygges ut: vannkraft, solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs. Roland mente personlig at det også må satses på kjernekraft, men at det ikke vil gi resultater før tidligst i 2040.  

Roland var optimist: På grunn av vannkraften som ligger i bunnen har Norge gode muligheter til å få på plass Europas beste og mest robuste energisystem til en akseptabel kostnad, med de laveste kraftprisene og på en måte som gjør at vi når klimamålene. Problemet er at vi ikke får det til i praksis. Politikerne klarer ikke å ta de nødvendige grepene på grunn av motstand fra lokalsamfunn og protestgrupper. Derfor ligger vi langt etter de fleste andre europeiske land når det gjelder utslippsreduksjon. Vi må være fornøyde om vi klarer en reduksjon på 30 prosent innen 2030, selv om vi har forpliktet oss til 55 prosent, mente han.

Roland pekte for øvrig på at Norge er det eneste landet i Europa der de fleste forbrukere betaler spotpriser per time for kraften. I andre land har man fastpriser over lengre perioder. Fordi vi er del av et europeisk kraftmarked der sol- og vindkraft blir stadig mer dominerende, vil vi oppleve stadig lengre perioder med svært lave kraftpriser, men også kortere perioder med svært høy pris. Akkurat nå er vi inne i det tyskerne kaller "dunkelflaute", en situasjon med både lite solskinn og lite vind i Europa. Derfor er energiprisene høye. Høye energipriser rammer Tyskland spesielt hardt, og har allerede ført til et skarpt fall i energiintensiv industriproduksjon. Store tyske industribedrifter vurderer å flytte ut. 

Frank J. Berg er engasjert i et selskap som satser på flytende havvind, World Wide Wind. Berg pekte på at flytende kraftproduksjon i praksis er blitt den fornybare energiformen Norge må satse mest på. Vindkraft på land og vannkraft er billigst å bygge ut, mens kostnadene for flytende havvindanlegg er på linje med kjernekraft og kullkraft. Bunnfast havvind er billigere, men havet rundt Norge er stort sett for dypt for det. Utbygging av vindkraft på land stoppet opp i 2019. Ifølge Berg finnes det minst 100 tekniske løsninger for bunnfast vindkraft. World Wide Wind har utviklet en miljøvennlig løsning med turbin, som Berg mente ville bli atskillig rimeligere enn for eksempel Equinors Hywind-prosjekter.  

Joachim Seehusen var pessimist. Han var enig i det som hadde blitt sagt om nødvendigheten av å satse, men mente det ikke ville være mulig å få gjennomslag for de nødvendige grepene. Det skyldtes ikke minst at innflytelsesrike organisasjoner som LO og NHO representerer eksisterende interesser, som baserer seg på fossil energi. Derfor er de konservative og ikke interesserte nok i endring. Den fremste motstandsbevegelsen, organisasjonen Motvind, har 21000 medlemmer og har som mål å unngå enhver bruk av vind som energikilde. Det finnes et utall andre organisasjoner og grupper som protesterer mot all endring. Ett resultat er at energi- og nettutbygging blir svært kostbart.

Møtet ble arrangert i fellesskap av Bærum, Eiksmarka og Kolsås rotaryklubber, og fant sted i Norconsults lokaler i Sandvika. President i Bærum Rotaryklubb, Henning Strøm, var møteleder.

Kjell Roland

Frank J. Berg

Joachim Seehusen

Innlederne under spørsmålsrunden, med møteleder Henning Strøm til høyre.

Tekst og foto: Tore Nedrebø