Teknologisk utvikling i helsesektoren muliggjør endring, effektivisering og forbedring i pasientbehandlingen. Hvilke fordeler og muligheter gir det for pasientene? Og for helsepersonellet? Hvordan påvirkes organiseringen av tjenestetilbudet? Ikke minst hva kreves av ny kompetanse, og hvor finnes den kompetansen vi trenger? Hvordan løser vi utfordringer som kommer med innføringen av ny teknologi? Dette var temaer for møtet i Yrkesforum 18. mars, som fant sted i Norconsults lokaler i Sandvika. Yrkesforum er en møteserie arrangert av Rotary-klubbene Kolsås, Eiksmarka og Bærum.  

Første Innleder var Erik Fosse, lege, professor emeritus og tidligere avdelingsleder ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Han drøftet hvorvidt den raske teknologiske utviklingen innen spesialisthelsetjenesten de siste årene har ført til 1) økt arbeidskapasitet pr. ansatt, 2) bedre og mer forutsigbare produkter, 3) økt tilgang på produktet for forbrukerne, og 4) redusert kostnad pr. produkt. Innen hjertekirurgi hadde overgang fra innsetting av stent til kateterbasert klaffinnsetting trolig møtt alle disse kriteriene. Det gjaldt også overgangen fra åpen til laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi) innen for eksempel leveroperasjoner. Den pågående utbredelsen av robotassistert kirurgi har derimot foreløpig ført til høyere kostnader pr. pasient, men Fosse trodde utgiftene ville falle etter hvert. Det store nye nå er kunstig intelligens, som Fosse mente ville komme for fullt og føre til mye mer presis medisin. Han avsluttet med å si at “IT og kunstig intelligens er nå der bilen var på 1920-tallet”. 

Andre innleder var Anita Woll, som har doktorgrad i Informatikk og mastergrad i offentlig helse. Hun orienterte om det nye sykehuset som bygges i Drammen, der hun er prosjektleder innen IKT. Sykehuset er på 122 000 kvadratmeter og vil ha 5500 rom. Det vil ha det nyeste av teknologi og vil tilby blant annet strålebehandling av kreftpasienter.  

Tredje og siste innleder var Liv Blom-Stokstad, som er direktør for aldring og mestring i Bærum Kommune og har mastergrader i sykepleie, klinisk forskning og i strategisk ledelse. Hun slo fast at behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester stadig øker. Det skyldes primært tre forhold: at sykehusene skriver ut pasienter tidligere enn før, at det blir flere eldre, og at det blir flere yngre brukere med komplekse behov. Dessuten forventer innbyggerne minst like gode tjenester som før, men blir mindre fornøyde med det de faktisk får. Samtidig blir det færre yrkesaktive som finansierer tjenestene ved å betale skatter og avgifter. Bærum har dessuten fra i år fått betydelig reduserte statlige overføringer.   

Ett viktig virkemiddel til å møte denne utfordringen er bedre bruk av teknologi og data. Minst like viktig for kommunen er det å benytte helsepersonells kapasitet og kompetanse mer hensiktsmessig. Generelt prøver kommunen å ta utgangspunkt i brukernes ressurser og behov og å fremme “aktive og autonome” innbyggere. Blom-Stokstad viste her til tidligere helseminister Kjerkol, som hadde sagt at vi må ta større ansvar for egen alderdom.  

Møteleder, tidligere president i Kolsås Rotaryklubb, Magnar Danielsen, måtte i spørsmålsrunden takle et engasjert publikum. Flere var opptatt av utviklingen i helse- og omsorgstjenesten i Bærum kommune. Én omtalte den som “tragisk”, blant annet på grunn av den planlagte nedleggingen av Stabekk Helsehus. Blom-Stokstad viste i sitt svar til at Bærum kommune tidligere har hatt den høyeste andelen omsorgsplasser pr. innbygger i landet. Nå ville nivået bli mer som ellers, men stadig høyere enn for eksempel Asker og Drammen.  

Tekst og foto: Tore Nedrebø

Erik Fosse

 Anita Woll

Liv Blom-Stokstad

Møtedeltakerne i Norconsults lokaler i Sandvika.

Panelet.