Er Norge fortsatt Lykkelandet? Det var tittelen tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen hadde satt på foredraget sitt for rotaryklubbene i Bærum Vest på Skui grendehus 24. mars. Svaret hans var et klart “Ja!”. Men oljefondet er blitt en sovepute og norsk økonomi trenger omstilling.  

Olsen er samfunnsøkonom og har blant annet vært sjef for Norges Bank fra 2011 til 2022 og administrerende direktør for Statistisk Sentralbyrå fra 2005 til 2010. Etter at han gikk av, gav han ut boka Lykkelandet. En fortelling fra innsiden av det norske oljeeventyret (Gyldendal, 2022). 

Olsens foredrag bygde på boka og flettet som den historien om hans egen oppvekst i Bærum og karrieren i “jerntriangelet” (Finansdepartementet-Statistisk Sentralbyrå-Norges Bank) inn i en gjennomgang av Norges håndtering av petroleumsformuen som ble oppdaget på bunnen av Nordsjøen i 1969. Det heldige utfallet i begge tilfeller skyldtes en god porsjon flaks, forstod vi. Blant annet var det tilfeldig at Olsen var blitt samfunnsøkonom i Oslo og ikke sivilingeniør i Trondheim, som faren. Han hadde “fulgt hjertet og valgt sosialøkonomien” for å holde seg i nærheten av sin Ellen. Men “Lykkelandet” (som henspiller på NRK-serien ved samme navn) var også et resultat av dyktige og fornuftige både politikere og embetsmenn.  

Politikken som ble vedtatt førte til at fellesskapet har fått 80 prosent av petroleumsinntektene fra norsk sokkel. Oljeselskapenes margin har likevel vært god nok til at de har vært ivrige etter å investere og bygge ut virksomheten.  

Olsen viste grafer som illustrerte hvordan nasjonalproduktet per innbygger begynte å stige bratt da petroleumsinntektene begynte å renne inn i statskassen rundt 1970. Velstandsnivået i Norge passerte Sveriges før 1990. Timingen var perfekt. Leverandørindustrien kunne ta over arbeidskraft fra skipsbyggingsindustrien, som var i tilbakegang.   

De første tjue åra var det likevel mye prøving og feiling i statens håndtering av de store petroleumsinntektene. Da OPEC utløste en internasjonal oljekrise i 1973 gav de sterkt økte oljeprisene Norge et stort ekstra inntektsløft. Det kom godt med da det ble bankkrise i Norge 1989-92 på grunn av altfor stort lånefinansiert privatforbruk og blant annet Kreditkassen gikk over ende. 

Erfaringen med bankkrisa bidrog til opprettelsen av Statens Petroleumsfond Utland (oljefondet) i 1993-94. Etter det fulgte tjue år med opptur, minnet Olsen om. Et sentralt poeng med fondet er at det skal investere kun i utlandet. Noe annet ville fort ha ført til overoppheting av norsk økonomi. Sammen med Jens Stoltenberg var Olsen en av arkitektene bak handlingsregelen, som kom i 2002. Den sier at bruken av fondsmidlene over tid skal følge forventet realavkastning av fondet, p.t. anslått til tre prosent.  

Olsen konkluderte altså med at Norge fortsatt er “Lykkelandet”. Men han understreket at vi nå bør gå fra “særstilling” til “omstilling”. Han var dermed enig med et sentralt poeng i Martin Bech Holtes nylige bestselger, Landet som ble for rikt, nemlig at oljefondet er blitt en sovepute - en unnskyldning for politikerne til å unngå å prioritere og dermed ta upopulære valg. Olsen lurte spesielt på hvorfor oljerikdommen ikke hadde ført til at det “skinner” mer av offentlig sektor.  

Olsen var derimot ikke enig med Bech Holte i at norsk økonomi forvitrer eller i hestekuren han foreslår for å bringe landet på rett kjøl. Ifølge Olsen baserer Holte seg på “fake news” når han mener at fallet i økonomisk vekst de siste ti åra er noe spesielt for Norge. Utflatingen av vekstbildet er ikke særnorsk, påpekte Olsen. I spørrerunden nevnte han også at ingen er over og ingen ved siden av Norge når det gjelder verdiskapning per arbeidstime.  

Olsen, som i barndommen selv var blitt rammet av den siste poliobølgen i Norge, hadde valgt at klubben skulle overføre verdien av en flaske vin til Rotarys polioarbeid heller enn å motta flasken som honorar for foredraget. Takket være Rotarys avtale med Bill og Melinda Gates Foundation utløste dette til sammen 600 kroner til innsatsen for å utrydde polio.  

Kveldens treminutter var ved Kjersti Dunham. Hun presenterte 18 år gamle Asha Casey fra Australia, som er Rotary-utvekslingsstudent og går på Nesbru videregående skole. Fram til 1. juli bor hun hos en vertsfamilie i Asker. Fra 1. oktober skal hun over til en annen vertsfamilie hos et medlem av Kolsås Rotaryklubb. Kjersti oppfordret til at noen melder seg for å være verter for Asha i minst en måned i perioden juli-august-september. Eller inviterer henne på for eksempel middag, på hyttetur eller annen tur, eller til å delta i frivillig arbeid. Man kan ringe Kjersti på telefon 901 444 50, Sille på 974 611 13 eller Knut på 932 228 29 for nærmere opplysninger.  

Tekst og foto: Tore Nedrebø

Øystein Olsen på Skui grendehus 24. mars. 

Norge går forbi Sverige i BNP per innbygger pga. petroleumsinntektene. Lysark fra Olsens foredrag. 

Kjersti Dunham på Skui grendehus.