Kydland er dr.philos i musikkvitenskap og var tidligere forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler, blant annet om Wergeland.  

Henrik Wergeland (1808-1845) bodde i Kristiansand til han var ni år og var ofte på havna der. Han hørte da trolig sjømenn som sang shanties under arbeidet. Shanty (eller sjanti) kommer fra engelsk chant og fransk chançon. Sjantien var et middel til å få ofte små og slitne mannskap til å yte maksimalt og å arbeide i takt. Det var flere varianter tilpasset hva slags arbeid det var snakk om, fortalte Kydland. Det vanligste var pumpesjantier, varpesjantier, gangspillsjantier, rykkesjantier, halesjantier og hivesjantier.  

Det fleste sjantiene var på engelsk og var lite varierte og meningsbærende. De sjømannsvisene Wergeland skrev var mer lyriske og innholdsrike. Han ville være folkeopplyser, og noen av visene hadde et patriotisk innhold (som “Ja heller Frihet uden Flesk end feed og smørret Trælldom besk”).  

Kydland spilte av, sang selv eller sang med oss Opsangvise for brasilfareren, briggen “Preciosa”, Ane Madam, Opsang for “Kristiania Paket”, Gangspilvise Briggen “Jonas Anton Hjelm” og den vemodige Sidste reis, som Wergeland skrev på sykeleiet. Den blir fremdeles ofte sunget i gravferder.  

Kveldens treminutter var ved Nils Engelstad, som forklarte det historiske og etymologiske opphavet til alle klubbmedlemmers fornavn.  

Anne Jorunn Kydland på Rykkinn eldresenter 8. april 2025.

Kveldens treminutter var ved Nils Engesland. 

Tekst og foto: Tore Nedrebø.