Ordfører Lisbet Hammer Krog minnet i Sandvika om at bæringen Tronstad ofret alt i kampen for Norge. Leif Tronstad, som vokste opp i Sandvika, planla aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan under krigen. Han falt i kamp med norske angivere på Hardangervidda bare to måneder før krigen var slutt, 41 år gammel. I alt døde over 10 000 norske borgere som følge av krigshandlinger. Henvendt til de mange frammøtte avgangselevene fra Sandvika videregående skole understreket ordføreren at det er en grunnlovsfestet plikt å forsvare landet. “Frihet og demokrati må vinnes hver dag”, slo hun fast.  

 Det var Sandvika Rotary som for over femti år siden fikk satt opp Tronstad-minnesmerket, utført av billedhoggeren Fritz Røed. Iris Frøybu talte på vegne av Rotary-klubbene i Bærum. Hun framhevet betydningen av internasjonalt samarbeid, ikke minst i FN, EU og Nato for å bevare freden i Europa etter krigen. Men også frivillig innsats er viktig - Rotary og andre frivillige organisasjoner i Bærum hjelper nå Ukraina i kampen mot russisk okkupasjon. (Teksten til Iris' tale følger nederst her.)

 Oberstløytnant Erlend Magnus Sogn-Skeie, som representerte Forsvarets spesialstyrker, minnet blant annet om at Leif Tronstad var den første lederen for de norske spesialstyrkene. Også Leif Tronstads sønn, Leif Tronstad jr., var til stede og talte. Dessuten talte lederen for Asker og Bærum Forsvarsforum, major Olav Hallan, som også er områdesjef for Bærum heimevernsområde. Alle talerne minnet om hvor viktig det er med et troverdig norsk forsvar, spesielt i dagens situasjon. Ordfører Hammer Krog og oberstløytnant Sogn-Skeie la ned krans ved minnestøtten. Rotary ved Cato Gulli, som er sønn av initiativtakeren til monumentet, la ned blomster.   

 Frigjøringen 8. mai 1945 ble i Bærum markert med arrangementer gjennom hele dagen, alle med ordføreren til stede. Foruten i Sandvika var det krans- og blomsternedleggelser også ved minnetavlen ved Tanum kirke, krigsseilermonumentet på Kadettangen, retterstedene på Grini og ved Grini-monumentet. Dagen ble avsluttet med veterantreff i Bærum rådhus. 

Iris Frøybu taler ved Leif Tronstad-minnesmerket i Sandvika.

Cato Gulli har lagt ned blomster ved foten av minnesmerket. Her sammen med Iris Frøybu. 

Bærums ordfører Lisbet Hammer Krog taler.

Leif Tronstad jr. taler ved minnesmerket over sin far. 

Godt frammøte ved arrangementet, ikke minst fra Sandvika videregående skole. 

Tekst og foto: Tore Nedrebø. Artikkelen er i en litt annen form sendt Asker og Bærum Budstikke. 

..........................

Teksten til Iris' tale:

Ærede ordfører, kjære alle sammen!

Det er vanskelig å forestille seg den gleden som utspilte seg i dag, for 80 år siden. Fem år med krig og tysk okkupasjon var slutt, mer enn 70 millioner mennesker hadde mistet livet. Enorme ødeleggelser og ødelagte liv.  Alt på grunn av at en mann fikk for mye makt. 

Det er viktig å huske historien når vi står her ved minnesmerket på Leif Tronstads plass. Kjemikeren og motstandsmannen som vokste opp et steinkast herfra, som mange mener var den mest sentrale motstandsmannen ved siden av kongen under krigen.  Han planla utallige aksjoner, og var hjernen bak tungtvannsaksjonen på Vemork, som i stor grad forhindret Tyskland fra å få utviklet atombomben.  Han ble skutt av norske nazister bare to måneder før fredsdagen, i 1945. bare 41 år gammel. 

Jeg har lest at Tronstad ofte kjempet med samvittighet for de sivile livene som gikk tapt i kampen. Nær 50 millioner sivile liv gikk med i krigen globalt, det er ufattelige tall.  Snart har vi ingen igjen som kan fortelle historien selv, men takket være dokumentasjon, bøker, filmer har vi god oversikt over hendelsene.   Det er så viktig at vi ikke glemmer, og de unge som vokser opp trenger også denne innsikten.  

Etter krigen ble FN etablert med Trygve Lie som første generalsekretær.  Ledende politikere forsto at verden må samles for å bevare fred og for å fremme menneskerettigheter og bedre vilkår for alle.  Snart ble også det som senere ble EU etablert, i dag med 27 medlemsland. Målsetningen til EU var helt fra begynnelsen å bevare fred i Europa og å stimulere til økt handel mellom landene.  Det er ingen tvil om at EU har hatt en viktig fredsbevarende rolle, sammen med FN.  NATO ble etablert, fordi man forsto viktigheten av et sterkt forsvar – sammen på tvers av nasjoner.

Kampen for frihet og demokrati dreier seg ikke bare om å ha et militært forsvar. Det handler om lover som er rettferdige, våre verdier og holdninger. Det handler om hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Det handler om at vi er tolerante og ikke legger noen for hat.

I dag er verden i endring. Jeg hadde ikke trodd at Europa skulle oppleve krig igjen. Vi har sovet i timen.  Det er på grensen til surrealistisk.  Ledere har igjen for mye makt.  Hjulpet av teknologisk utvikling, ser vi hvor raskt opinionen kan snus.   Ekstreme tanker blir plutselig mer akseptable, det er ikke så viktig å være venner med alle lenger.  Ser vi varselflaggene?

I Norge har vi et demokrati vi kan være stolte av. Kloke politikere og ledere sørget for å bygge en velferdsstat som har gjort oss til et av verdens rikeste land. Vi må nå verne om demokratiet og verdiene vi har bygget det på. 

Til slutt vil jeg som representant for Rotary fremheve frivilligheten og dens viktige rolle i samfunnet. Mens vi står her i dag, er flere jeg kjenner fra Bærum i Ukraina med leveranse av liv-reddende materiell, donert av Fritt Ukraina. Rotary har på sin side finansiert mobile sykehus som nå er i drift i Ukraina. Mye humanitært arbeid legges ned. Frivilligheten fremmer samhold og toleranse, enten det skjer gjennom foreningsliv, idrett eller kulturaktiviteter. Dette er også viktige bidrag i et forsvarsperspektiv.

 Som et lite, men ressurssterkt land, er det viktig at Norge står opp for andre når krig truer.  Vi har mye å forsvare. Frigjøringsdagen 8. mai er en dag for å stoppe opp og reflektere over det. Det gir oss ikke minst anledning til å tenke på dem som ga sitt liv under andre verdenskrig for at vi kan leve i et fritt Norge.

Takk for oppmerksomheten.