Kanskje burde FNs Sikkerhetsråd ha blitt rettsforfulgt etter Srebrenica-massakren i 1993, ikke den nederlandske regjeringen

Kanskje var det FNs Sikkerhetsråd og administrasjon som burde ha vært rettsforfulgt etter Srebrenica-massakren, ikke den nederlandske stat. Det sa tidligere utenriksminister (1997-2000) Knut Vollebæk i et foredrag for Bærum Vest og Kolsås Rotaryklubber på Skui grendehus 20. oktober. Temaet for Vollebæks foredrag var Den internasjonale kommisjonen for savnede personer (ICMP). Han vært medlem av ICMPs styre siden 2013 og styreleder siden 2023.  

Vollebæk var i Zagreb for å forhandle en fredsavtale mellom Kroatia og utbryterrepublikken Republika Srpska Krajina i 1993 da han nokså overraskende fikk melding om at Sikkerhetsrådet hadde vedtatt å opprette «sikre soner» for befolkningen i nabolandet Bosnia-Hercegovina. Han fungerte da også som leder for UNPROFOR, som var FNs fredsbevarende styrke i området. Dette var noe «vi som var på bakken hadde advart mot», opplyste Vollebæk, «fordi vi mente de fredsbevarende styrkene ikke hadde mulighet til å gjennomføre en slik beslutning». Lederen for UNPROFORs militære operasjoner, en fransk general, mente ifølge Vollebæk beslutningen var «å holde folk for narr».

To år senere, i juli 1995, fikk befolkningen i den bosniske byen Srebrenica "betale prisen for dette urealistiske vedtaket", fortsatte Vollebæk. Etter alvorlige trusler fra den serbiske generalen Ratko Mladic strømmet tusenvis av muslimer til en nedlagt fabrikkbygning i byen. Der hadde de nederlandske FN-styrkene sin forlegning. Serbiske soldater blokkerte forsyninger, og situasjonen ble snart prekær. Den nederlandske kontingentsjefen inngikk en avtale om fritt leide med Mladic. Avtalen ble ikke overholdt. Gutter og menn som skulle evakueres med busser og lastebiler ble kjørt rett i døden, fortalte Vollebæk. Nærmere 8000 av dem ble henrettet i massakren. Bare kvinner og barn fikk komme tilbake til landsbyene sine.

Den daværende nederlandske statsministeren, Wim Kok, tok ansvar og gikk av som følge av det som skjedde. Saken har vært et traume i nederlandsk politikk i alle år senere, og førte blant annet til de nevnte rettssakene mot den nederlandske staten. «Det som skjedde er frem til i dag en skamplett på det internasjonale samfunn, og var avgjørende for at Nato i 1999 bestemte seg for å stanse Serbias president den gangen, Slobodan Milosevic, i hans forsøk på å utrydde kosovoalbanerne», sa Vollebæk.

Det var USAs president Bill Clinton som i 1996 tok initiativ til å opprette Den internasjonale kommisjonen for savnede personer. Oppdraget var å samarbeide med regjeringene i det tidligere Jugoslavia om å oppspore de rundt 40 000 personene som var savnet etter konfliktene der mellom 1991-1995. Siden oppstarten i 2001 har det lyktes ICMP å oppspore 75 prosent av dem, med hjelp av ikke minst et unikt system for DNA-identifisering. 90 prosent av de savnede i Srebrenica er identifisert, opplyste Vollebæk. Rester av en og samme mann ble funnet 15 forskjellige steder, la han til, fordi serbiske soldater hadde gravd opp massegraven han lå i og gravd mange mindre graver for å skjule spor.

ICMPs mandat ble i 2003 utvidet til å gjelde hele verden, og organisasjonen har siden bistått med identifisering av savnede etter tsunamien i Asia i 2004, orkanen Katrina i USA i 2005, etter overgrep og konflikter i Irak i 2003, i Colombia i 2008, i Chile og i Libya i 2011. Vollebæk opplyste at ICNP nylig har påtatt seg å lete etter savnede i Vietnam etter krigen der frem til 1975. I dag er dessuten Ukraina et stort arbeidsfelt. Den norske regjeringen har bevilget 100 millioner kroner til denne innsatsen. Norge er likevel ikke medlem av ICMP, noe Vollebæk trodde skyldtes motstand i Utenriksdepartementet. I 2014 ble ICMP anerkjent som en «ordentlig» internasjonal («intergovernmental») organisasjon. Organisasjonen finansieres av frivillige bidrag. USA og EU har vært blant de største bidragsyterne.

Kveldens treminutter var ved Kåre Kristoffersen fra Kolsås RK, som omtalte den siste luftkampen i Norge under annen verdenskrig. Den foregikk over Grenlandsområdet i april 1945. Et femtitalls britiske fly angrep da de tyske skipene som lå til havn i Porsgrunn. De ble møtt av 12-14 tyske Messerschmitts. En tysk pilot som ble skutt ned, men overlevde, ble etter krigen oppsporet og invitert tilbake for å oppleve minnearbeidet som lokale krefter i Grenland har gjort om slaget. Han fikk da blant annet høre at silken i fallskjermen han hadde reddet seg med var blitt brukt som brudekjoler i flere bryllup etter krigen.

Tekst og foto: Tore Nedrebø

Knut Vollebæk på Skui Grendehus 20. oktober.

Kveldens treminutter var ved Kåre Kristoffersen.