Oslofjorden i krise!
Overflaten ser innbydende ut, men under overflaten truer en alvorlig krise:
Klubben hadde besøk av leder av Oslofjordens Friluftsråd, Espen Søilen på klubbmøtet 28. oktober. Han ga oss en status på tilstanden i fjorden.
Oslofjorden, som strekker seg fra Langesund i sør til Oslo i nord, har lenge vært et yndet samlingspunkt for både friluftsliv, fiskeri og maritim transport. Fjorden er kjent for sine vakre øyer, rike dyreliv og historiske betydning. Men under overflaten truer en alvorlig krise: Oslofjorden er i ferd med å miste sin økologiske balanse.
Vi har Europas mest besøkte fjord, Norges største reiselivsdestinasjon, 20.000 hytter i strandsonen, 38500 småbåter og ikke minst Norges største fritidsfiske-plass.
Nå er fisken borte, fjorden blomstrer av alger, og bunnen som tidligere var full av liv og planter er nå en grå masse. Stillehavsøstersen brer om seg i rekordfart, og fler og fler vegrer seg mot å bade i fjorden. Vi har mistet et uttall av hermetikkfabrikker, brisling og sildefisket er borte og antall fiskebåter er redusert fra over 300 til under 20.
Et økosystem i krise!!
Problemet er sterkt sammensatt.
· Forurensning: Utslipp fra industri, landbruk og byer har ført til økte mengder næringsstoffer og miljøgifter i vannet. Dette gir oppblomstring av alger og reduserer oksygennivået.
· Avrenning fra landbruk: Kunstgjødsel og plantevernmidler følger regnvann ut i fjorden, noe som forstyrrer det naturlige næringsgrunnlaget for planter og dyr.
· Overfiske: Intensivt fiske har redusert bestandene av torsk og andre nøkkelarter, noe som svekker hele det marine økosystemet.
· Kloakkutslipp: Selv i dag havner ubehandlet kloakk i fjorden, spesielt ved kraftig nedbør eller tekniske feil i renseanleggene.
· Klimaforandringer: Høyere temperaturer gir endrede forhold for planter og dyr, og kan føre til flere fremmede arter og sykdommer.
- Nedbygging av naturen: Det har kommet til 7000 nye bygg i strandsonen siden år 2000.
Alle er enige i at noe er riv ruskende galt, men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det?
Ting tar tid, ansvaret er pulverisert, ingen har et overordnet ansvar for å koordinere aktivitetene og alle skylder på alle. Regjeringen er handlingslammet, budsjettene er minimale. I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått 100 millioner til aktiviteter, mens behovet totalt er på over 21 milliarder kroner bare for å få orden på renseanleggene rundt fjorden. Dette er kommunenes ansvar sier regjeringen uten å styrke kommuneøkonomien.
Det gjøres mye med små midler. Bøndene tar den største støyten. De har fått forbud mot høstpløying for å minske avrenning i høststormene. Det er et nytt gjødsels-regelverk, kantsoner til åkrene etbleres.
Det er også etablert totalforbud mot fiske av enhver art i fjorden i 10 år fremover. Kommunene har begynt å våkne og starter prosessen med å rense nitrogen i renseanleggene sine.
Frivillige organsiasjoner gjør en formidabel innsats med strandrydding og fjerning av stillehavsøsters, men det hjelper så lite. Store struktuelle tiltak må til.
Regjeringen har laget en tiltaksplan for å redde Oslofjorden, MEN, Skjer det noe?
Kveldens 3 minutter ble fremført av Jon Ramberg
Kl Klubben har jevnlig i en årrekke støttet JOY's arbeid i Baku i Aserbajdsjan hvor de driver senteret JOY Center for Child Development og
prosjektet «Knowledge – the key to change». Et program for å hjelpe mennesker, spesielt unge, med sjeldne diagnoser og funksjonsnedsettelser.
Nå ønsker vi å invitere 3 lokale medarbeidere til Norge hvor de skal få opplæring i hvordan vi driver slikt arbeid. Opplæringen skal skje på det starlige senteret Frambu.
Her har de spesialistkompetanse i slikt arbeid.
Klubben søker om 25.000 fra Rotary International, og vi stiller med samme beløp selv.
Skulle vi mot formodning ikke få tildeling så vil vi vurdere om vi selv skal øke dette beløpet.
Alle foto: Tore Nedrebø