Sveits, skatteparadis for milliardærer eller modelldemokrati for vanlige folk?
Forfatter og tidligere ambassadør Carl Wibye holdt foredrag 11. november for Kolsås Rotaryklubb om «Sveits, skatteparadis for milliardærer eller modelldemokrati for vanlige folk.» Årsaken til at rike nordmenn flytter til Sveits er endringer i skattesystemet i form av økt formuesskatt, økt utbytteskatt og exit-skatt som ble innført i 2024. Wibye ga også en innføring i sveitsisk historie. Forholdet til EU er basert på over 200 bilaterale handelsavtaler. Stemningen i Sveits var klart imot en overgripende avtale med EU (på linje med EØS) slik EU ønsket. Wibye redegjorde for forskjeller mellom Norge og Sveits på flere områder. Avslutningsvis pekte Wibye på at kanskje Norge har noe å lære av Sveits på flere identifiserte forhold.
Carl Wibye har i all hovedsak arbeidet i Utenriksdepartementet og har vært utestasjonert i flere land, blant annet i Midt-Østen, og har vært ambassadør i Saudi-Arabia. Han har skrevet flere bøker, sist «Ryk og Reis» om «superrike nordmenn» som har flyttet til Sveits.
Wibye pekte på at frem til 2021 var det balanse mellom antallet «superrike» som flyttet til og fra Norge. Fra 2022 endret dette seg. I 2023 flyttet 41 «superrike» fra Norge, hvorav 24 slo seg ned i Sveits, mens bare 3 flyttet til Norge. Årsaken til at «superrike» flytter til Sveits er endringer i skattesystemet i form av økt formuesskatt, utbytteskatt og exit-skatt som ble innført i 2024.
Wibye ga en innføring i sveitsisk historie. I 1291 slo tre kantoner seg sammen for å stå imot østerrikske herskere. Wibye sa at dette dels skyldtes at skattene var for høye. Sveits nøt tidlig godt av arbeidsinnvandring. Under reformasjonen fikk mange protestanter politisk asyl i Sveits. Kalvinismen var sporen til vår tids kapitalisme og forfulgte hugenotter var dyktige håndtverkere. I 1648 ble Sveits anerkjent som selvstendig stat, uavhengig av det tysk-romerske riket. Sveitsiske leiesoldater, ca 25.000-50.000 mann, opererte i Frankrike, Spania, Nederland og Østerrike. I dag er det bare sveitsergarden i Vatikanet igjen. I Wienerkongressen i 1815 ble Sveits anerkjent som et «evig nøytralt land». Det var borgerkrig i Sveits i 1847. Protestantene vant mot katolikkene og Sveits fikk ny demokratisk grunnlov. Bern ble hovedstad «mellom fransk og tysk område», mens Zurich ble økonomisk hovedstad. Basel ble industrisentrum. Under 2. verdenskrig angrep ikke Tyskland Sveits fordi Tyskland og Italia allerede hadde transitt gjennom Sveits (slik Tyskland hadde gjennom Sverige), aksemaktene trengte den sveitsiske industrielle kapasiteten og mange nazister hadde bankkonto i sveitsiske banker. Dessuten fant tysk hærledelse ut at en invasjon av Sveits ville bli kostbar. Sveits hadde mobilisert 30. august 1939 og fra juli 1940 ble etableringen av «Festung Schweiz» påbegynt.
Wibye pekte på at Sveits og Norge trenger arbeidsinnvandrere. Sveits har i dag 9 millioner innbyggere, hvorav 2 millioner ikke har sveitsisk pass. Han sa at hvis Sveits hadde samme regler som andre europeiske land, ville landet hatt 7 % utlendinger. Sveits er medlem av «rest-EFTA», men er ikke i EØS. Forholdet til EU er basert på over 200 bilaterale handelsavtaler. Stemningen i Sveits var klart imot en overgripende avtale med EU (på linje med EØS) slik EU ønsket. Sveits måtte derfor si nei til EUs ønske om en overgripende avtale.
Inndelingen av Sveits i kantoner er en styreform som kan sammenlignes med delstatene i USA. I hver kanton er det folkeforsamlinger (Landsgemeinde). På konføderalt nivå er det et parlament (Tagsatzung) der hver kanton har to utsendinger. Et forliksråd megler mellom kantonene. Folkeavstemninger i Sveits har tradisjoner fra 1400-tallet, og er senere institusjonalisert. Det er obligatorisk med folkeavstemning ved større lovendringer. Fakultativ folkeavstemning avholdes hvis mer enn 50.000 innbyggere eller 8 kantoner krever det innen en frist på 100 dager. Folkeinitiativ: Hvis mer enn 100.000 innbyggere krever det, må regjeringen legge et lovforslag fram for folkeavstemning. De samme regler gjelder tilpasset, i kantonene. Blant annet Schweitzerische Volkspartei (SVP) har initiert folkeavstemninger, for eksempel i 2009, som medførte forbud mot å bygge minareter.
Wibye pekte på forskjeller mellom Norge og Sveits på flere områder. Dette kan dels forklare at Norge bruker 63 % av BNP på offentlige utgifter, mens Sveits bruker 31 % av BNP. Norge er på listen over de 10 største bidragsytere til FN. Sveits ble først medlem av FN i 2002. I 2022 brukte Norge om lag det dobbelte per innbygger på bistand som Sveits. Innen undervisning scorer Norge 1420 på PISA-undersøkelsen, dvs. lavere enn Sveits (1492). I Sveits velger 1 av 4 studenter fag innenfor naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag mot 1 av 6 i Norge og utdannelsesveiene er i stor grad basert på samfunnets behov. Antall sykefraværsdager per fulltidsansatt er 12 i Norge og 5 i Sveits. Helsevesenet i Sveits er i stor grad basert på privat drift. Dette er effektivt og skaper ikke helsekøer, men klasseforskjeller og er kostbart. Flere land tillater assistert død, men Sveits åpner også for utlendinger, i regi av private stiftelser. Sveitsiske myndigheters Paris-avtale forslag ble stoppet i folkeavstemning i 2021; moderert forslag godtatt i 2023. Avgiftslette for el-biler opphevet pga. tvil om effekt.
Wibye redegjorde for argumenter for å flytte til Sveits. Et hovedargument utover et forutsigbart og velregulert samfunn er mindre skatt. I International Tax Competitiveness Index (2023) var Sveits # 3 av OECD landene, Norge # 17. Sveits har en annen og mer avdempet formuesbeskatning (satsen varierer mellom kantonene). Skatteøkninger krever folkeavstemninger. Videre pekte Wibye på at Norge kanskje kan lære av Sveits hva gjelder følgende forhold: Bruk av folkeavstemninger, gjeninnføre adgang til å endre valglister, tiltak for å få flere fra næringslivet på Stortinget, slanking av administrasjonen i stat og kommune, reformer for å redusere sykefraværet, bevilge mindre penger til prosjekter som ikke nødvendigvis blir lønnsomme, skape et forutsigbart skattesystem som fremmer satsing på fremtidsrettet industri.
Kveldens treminutter var ved Harald Lystad. Han pekte på at Godthaab Rehabilitering i Bærum ikke har fått forlenget kontrakt med Helse Sør Øst. Lystad har selv vært på rehabilitering på Godthaab og pekte på at institusjonen har flere kategorier helsepersonell med god kompetanse. Han mente beslutningen i Helse Sør Øst er dårlig helseledelse og kun basert på økonomiske motiver uten å ta hensyn til behovet og erfaringer fra tidligere brukere.
Møtet ble ledet av President Rolf-Christian Solem. Han opplyste at klubbens eldste medlem, Arndt Erik Bugge, hadde gått bort, 94 år gammel, og omtalte ham som en hedersmann. Møtedeltakerne reiste seg og minnet Arndt med ett minutts stillhet.
Presidenten minet for øvrig om møte i Yrkesforum om Forsvar og sikkerhet 18. november og fellesmøtet på Skui 24. november, samt rakfisk- og spekeaften 2. desember. Så langt er i alt 20 personer påmeldt. Frist for påmelding 19. november.
Tekst Martin Georg Halvorsen, foto Tore Nedrebø.
Carl Schiøtz Wibye på Rykkinn Seniorsenter 11. november 2025.
Harld Lystad holdt kveldens treminutter.