Marit er landskapsarkitekt, og har lagt ned et betydelig arbeid med å gjenskape Undsets hage etter at eiendommen kom i offentlig eie i 1998. Hun har også vært styreleder for Maihaugen Lillehammer museum. Kristin er konservator for dikterhjemmene Bjerkebæk, og Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson’s Aulestad. Begge to har hatt verv som hhv. styreleder og styremedlem i selskapet som forvalter rettighetene etter Sigrid Undset. De to har i 2026 skrevet boken «I Sigrid Undsets Hage». 

Undset kom til Lillehammer i 1919. Hun var gravid, og hadde to barn etter et samlivsbrudd. Hun etablerte seg på eiendommen Bjerkebæk hvor hun bl.a skrev trilogien om «Kristin Lavransdatter». Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928.  

Undset anla på Bjerkebæk en frodig og rik hage som reflekterte hennes liv og virke som forfatter. Bjerkebæk er på ca. 5 mål hvorav hagen utgjør 1,5 – 2 mål. Hagen har et betydelig antall planter, kanskje 150. Den har flere elementer, herunder det som var tidens hageideal i Europa, og elementer fra gårdshagene i Gudbrandsdalen. Hagen omfatter både pryd- og nytteplanter. Eksempler på dette er mange typer roser (eks. «Louise Odier»), forglemmegei, og bærbusker (rips, bringebær, kirsebær osv.), urter, epletrær, og grønnsaker. Det var viktig for henne å høste naturens avkastning («nytelse og nytte»). Foredraget ble illustrert med mange fine bilder fra den flotte hagen. Et publikumsbygg er åpnet for å muliggjøre mottak av besøkende, og avlaste hagen. 

Klubbpresident Kjetil Nilsen ledet møtet, og følgende klubbsaker ble bl.a presentert: