Elisabeth Eide og Terje Skaufjord om Afghanistan
I disse europeiske krigstider er det mange konflikter som kommer i skyggen. Dagsaktuelt er det tragiske dramaet som utspiller seg i Nagorno-Karabakh, der titusenvis av de mer enn 100 000 armenere i denne enklaven inne i Aserbajdsjan nå er på flukt.
Men også konflikter lenger unna kommer i bakgrunnen for krigen i Ukraina. Våre foredragsholdere denne tirsdagen, Elisabeth Eide og Terje Skaufjord, har på sin side aldri kunnet slippe Afghanistan. Deres første engasjement overfor dette krigs- og konfliktherjete landet var i 1987, da de ledet den norske Afghanistan-komiteens humanitære innsats i på landsbygda i Afghanistan fra Peshawar i Pakistan. Da fikk de afghanske venner som de har fulgt i medgang og motgang siden. Den gangen støttet alle gode krefter den afghanske motstandskampen mot den sovjetiske okkupasjonshæren. Gorbatsjov trakk sine soldater ut etter ti års krig, i1989.
Men det som fulgte var borgerkrig, som Taliban gikk seirende ut av i 1996. Talibenes misjon var å innføre fundamentalistisk islam i Afghanistan, men de tillot også Al Qaida å operere derfra, noe som førte til terrorangrepene på USA 11. september 2001. En ny krig fulgte – «Norges lengste krig», kalte de den - fra 2001 til USA uten varsel til noen evakuerte alle sine 15. august 2021.
I de første årene etter 2001 opplevde Afghanistan mediefrihet og en sterk
økning i tallet på jenter som fikk undervisning. Overkjøringen av afghanske verdier og
tradisjoner førte etter hvert til økende motstand. Men også dagens
Taliban-styre har vanskeligheter med å
innfri folks forventninger, og foredragsholderne så ikke bort fra at det kan bygge seg opp til
ny motstand mot regimet. Titttelen på deres bok
fra 2014 – «Afghanistan – aldri fred å få» er dessverre fortsatt aktuell.
Eide/Skaufjords
engasjerte «dobbeltforelesning» trakk mer enn førti tilhørere. Arnt
Bugges underholdende tre-minutter handlet
om viderverdigheter under helsekontroll som sikret ham forlengelse av
førerkortet.
Eide og Skaufjord i aksjon.
Til ettertanke.
Tekst og foto: Jon Ramberg.