Norsk kosthold utvikler seg i feil retning

-Nordmenns gjennomsnittsvekt øker med tre kg for hvert tiår som går. Vi ligger nå nær europatoppen i kroppsvekt i forhold til høyde. Slankepiller er blant de ti mest solgte legemidlene i Norge.

Med disse kjensgjerningene satte møteleder Morten Emanuelsen fra Eiksmarka Rotary rammen for diskusjonen på Yrkesforum 21. november. Yrkesforum er en møteserie om næringslivsrelaterte tema som rotaryklubbene Kolsås og Eiksmarka arrangerer i fellesskap i Norconsults lokaler i Sandvika. Temaet denne gangen var «Hva påvirker våre matvaner? Hvordan lever vi? Ernæring i Norge». Et åttitals deltakere fikk oppleve gode innledere som gav interessant og høyaktuell informasjon.

Første innleder, generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, pekte på stadig økende ytre press i retning usunt kosthold som hovedårsak til utviklingen. Presset kommer fra reklame i media og i butikken og fra produktplassering i butikken. Dessuten stiger sunne matvarer mer i pris enn usunne. Fordi menneskehjernen siden steinalderen automatisk søker sukker, salt og fett klarer vi ikke å stå mot dette presset. Det blir så mange valg om mat å ta (219 om dagen, ifølge en undersøkelse), at instinktene overstyrer fornuften. Vi faller ned på det vi er vant med og det som går kjapt. Derfor må myndighetene i større grad gå inn med regulering. Det er i så måte bra at Stortinget nylig vedtok forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn og ungdom, mente Gerhardsen.

Forskningsleder Alexander Schøll ved forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet støttet Gerhardsens analyse. Han pekte på den sterke innflytelsen næringsmiddelindustrien, dagligvarehandelen og nå også influensere har på våre matvalg. Folk trenger mer kunnskap og innsikt, men blir styrt i retning av å holde seg til ubevisste og usunne vaner. Derfor har kjøttforbruket steget lenge (men synes å avta helt i det siste), forbruket av fisk har falt blant alle under 60 år, og mindre enn én av fem følger rådet om «fem om dagen» når det gjelder frukt og grønt. Samlet sett går derfor nordmenns matforbruk feil vei.

Markedsdirektør Jacob Rolland i Kiwi Norge tok ikke til motmæle, verken mot analysen eller mer regulering. Han pekte likevel på at Kiwi er en bedrift og må tjene penger. Men han framhevet også de mange holdnings- og priskampanjene matvarekjeden hadde kjørt i seinere år til fordel for sunt kosthold. Blant annet hadde «momskutt» (rabatt tilsvarende merverdiavgiften) på fisk og grønnsaker slått ut i betydelig økt salg av disse varene. Det viser hvor viktig pris er for folks matvalg. Men han hadde også erfaring for at dersom Kiwi gikk for langt i å gjemme bort eller ikke tilby populære, usunne varer, mistet man kunder til konkurrentene.

I spørsmålsrunden til slutt ble det stilt mange og gode spørsmål. I denne forbindelse pekte Mina Gerhardsen blant annet på at meningsmålinger viser at folk ønsker regulering og gode råd, mindre reklame og for eksempel at godteri blir flyttet bort fra kassa. Hun understreket også at helseproblemer på grunn av dårlige matvaner slår skjevt ut sosialt: De fattigste er også de som spiser mest usunt og som har dårligst helse.  

Tekst og foto: Tore Nedrebø

Mina Gerhardsen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Alexander Schjøll fra SIFO

Jacob Rolland fra Kiwi

Panelet svarer på spørsmål

Full sal hos Norconsult

Mange og gode spørsmål fra salen.