Kong Kristian 4. – “festlig og farlig”
Neste år, i 2024, er det 400 år siden Oslo skiftet navn til Christiania. Det skjedde etter bybrannen i 1624. Den daværende dansk-norske kongen, Kristian IV, bestemte da at byen skulle flyttes mot vest over Akerselva fra Bjørvika til neset rundt Akershus festning. Den plasseringen skulle være tryggere i tilfelle svensk angrep. Byen skiftet samtidig navn til Christiania.
Dette var den aktuelle bakgrunnen for professor emeritus Øystein Rians foredrag for Kolsås rotaryklubb 28. november, som han hadde kalt “Kristian 4. - festlig og farlig”. Jon Ramberg introduserte Rian og siterte Norsk biografisk leksikon på at han er “en av de mest sentrale historikere i sin generasjon.” Møtet fant som vanlig sted på Rykkinn Seniorsenter.
Kristian 4. er den kongen som har sittet lengst på tronen i norsk historie: i 60 år, fra 1588 (riktignok under et formynderråd fram til 1596) til 1648. Han var også den dansk-norske kongen som oftest besøkte Norge, 25 ganger, flere enn alle andre til sammen.
Rian beskrev virkelig en Kristian IV som både var både festlig og farlig -- og dessuten viktig i norsk historie. Han var festlig ved at han elsket å feste, og hadde en helse som tålte det. Han etterlot seg dessuten 25 barn, med ektefeller så vel som elskerinner. 15 av dem vokste opp og fikk betydelig posisjoner i dansk og norsk samfunnsliv.
Han var farlig fordi han også elsket å krige, om enn med mindre hell. Kristian IV tvang et skeptisk riksråd til kriger mot så vel Sverige som Det tyske riket. Kalmarkrigen 1611-13, da Kristian 4. gikk til krig mot Sverige for å gjenopprette Kalmarunionen, betegnet Rian som en fiasko. Den medførte likevel at Sverige gav opp sine krav på Troms og Finnmark.
Da Kristian blandet seg inn i trettiårskrigen i Tyskland i 1625 gikk det enda verre. Tyske tropper besatte hele Jylland, og norske og danske bønder måtte betale for en stor del av krigsgildet, de norske mest pr. hode. Danmark-Norge måtte i 1645 dessuten avstå Jemtland og Herjedalen til Sverige, etter at også svenskene hadde invadert Jylland.
Kristian 4. var farlig også i den forstand at han ødela den dansk-norske økonomien med kostbare militære og sivile prosjekter. Krigene og militær opprusting og byggevirksomhet, som av Akershus festning, så vel som offentlige næringslivstiltak, skrapet statskassen til bunnen.
Kristian 4. overtok et av Europas sterkeste og rikeste monarkier, men etterlot seg et av de fattigste, konkluderte Rian. Men kongen gjorde mye for Norge. Han grunnla tre byer, Christiania, Kristiansand og Kristiansund, foruten gruvedriften på Kongsberg og Røros. Han fikk omorganisert rettsvesenet, bygde opp et eget norsk tollvesen og en stående norsk hær, og satte i gang tiltak for utnyttelse av landets mineralforekomster. Administrasjonen ble mer effektiv og grove embetsmisbruk straffet. I det lange løp tjente likevel Norge på kongens satsing på Norge, ikke minst gruvedrift. Han skattla imidlertid norske bønder og norsk eksport av fisk og tømmer hardt og tappet ut norske naturressurser
Ingar Feiring holdt kveldens treminutter. Temaet var Frelsesarmeens historie, fra stiftelsen ved William og Catherine Booth i 1865 til i dag. I Norge startet Frelsesarmeen sin virksomhet på Grønland i Christiania i 1888. Den har i dag rundt 100 korps rundt i landet og om lag 10 000 medlemmer. 142 er aktive offiserer.
Professor emeritus i historie Øystein Rian
Ingar Feiring holdt treminutter om Frelsesarmeen.
Påtroppende president Øivind Ekeberg ledet møtet, som som vanlig var godt besøkt.
Tekst og foto: Tore Nedrebø