Russisk aggresjon mot Ukraina gjennom 400 år

Krigen Russland fører mot Ukraina er en utslettingskrig. Putin vil gjøre landet til en del av det russiske imperiet. Det sa den tidligere diplomaten Odd Gunnar Skagestad da han talte for Kolsås Rotaryklubb 30. januar. Han hadde kalt foredraget "Russisk aggresjon mot Ukraina i dag og gjennom 400 år". 

Skagestad åpnet med å advare mot "falske forkynnere" og Putin-apologeter, og nevnte blant dem tidligere statsminister Kåre Willoch så vel som stortingsrepresentant Carl I. Hagen. Disse hadde kjøpt løgnaktig russisk propaganda om blant annet den angivelige lovnaden til Russland fra 1991 om at Nato ikke skulle utvides. Når Putin snakker om "geopolitikk" handler det om Russlands rett til å legge under seg andre land, framholdt Skagestad. Putin driver i dag "pøbeldiplomati".

Skagestad gikk i foredraget gjennom forholdet mellom Ukraina og Russland i de om lag 400 årene etter Perejaslav-møtet i 1654. Zaporozje-kosakkene under ledelse av hetmanen Bogdan Khmelnitskyj erklærte da sin lojalitet til tsar Aleksej 1. av Russland for at han skulle beskytte den daværende ukrainske kosakkstaten mot Polen-Litauen-samveldet. På 1700-tallet ble Ukraina gradvis og stykkevis innlemmet i det russiske riket. Det var tsaritsaen Katarina den store som fullbyrdet prosessen da Polen ble delt i 1793-95. Etter dette skjedde det en langsom russifisering, trass i en viss ukrainsk nasjonal oppvåkning i første halvdel av 1800-tallet. Ukraina ble nå omtalt som "Lille-Russland". 

I de første fem årene etter den russiske revolusjonen i 1917 prøvde ukrainerne å bli selvstendige, men endte i 1922 opp som del av Sovjetunionen. Krym ble lagt under den russiske sovjetrepublikken, og ukrainsk språk, kultur og nasjonalbevissthet ble bekjempet. Mange ukrainere ble deportert til Sibir, og som følge av Stalins industrialiseringspolitikk ble det en forferdelig hungersnød i 1932-33 ("holodomor"). Norges statsminister Johan Ludvig Mowinckel var en av de få som påtalte dette og ville hjelpe da han var president for Folkeforbundet i 1933. 

Da han avslutningsvis kommenterte utsiktene for Ukraina-krigen ville Skagestad ikke spå om utfallet. Han understreket bare at det er utmattelseskrig og at den som holder ut lengst vil vinne. 

Dagens treminutter var ved Steinar Johansen, som snakket om partisanvirksomheten i Finnmark under krigen på bakgrunn av et besøk ved partisanmuseet i Kiberg i fjor sommer. Et femtitalls norske partisaner, som hadde blitt trent i Sovjetunionen og gått inn i Den røde hær, hadde sammen med russiske partisaner prøvd å sabotere den tyske skipsfarten langs finnmarkskysten. I 1943 ble de angitt, og mange ble henrettet og enda flere havnet i fangeleirer.  Etter krigen ble de norske tidligere partisanene overvåket og mistenkeliggjort på grunn av at de var kommunister og hadde samarbeidet med Sovjetunionen under krigen. I 1992 bad kong Harald om unnskyldning for denne behandlingen.

Tekst: Tore Nedrebø

Odd Gunnar Skagestad. Foto Tore Nedrebø

Steinar Johansen holdt dagens treminutter. Foto Tore Nedrebø